Islender med raglanfelling

Normalt strikker jeg ikke på bestilling, men da ei god skolevenninne spurte om jeg hadde mulighet til å strikke islender for henne som ho kunne gi til kjæresten klarte jeg ikke stå imot. Så dermed blei det innkjøp av garn og islenderen blei med til Fresvik til påske.
Bestillingen var på en genser i str L. Til vanlig har jeg grei strikkefasthet i forhold til Sandnes sine oppskrifter, men denne gangen så det ut til å være et unntak. Genseren kom ut i en str medium-ish, og jeg frykta at jeg måtte strikke hele genseren på nytt. Etter mye fram og tilbake blei det til at jeg forlenga genseren litt og strikka ermene litt videre enn det sto i oppskriften. Jeg gikk tom for garn og måtte kjøpe på nytt. Selvsagt var butikken utsolgt for innfargingen, så det blei til å veksle litt på de ulike innfargingene noen omganger.
Halsen blei også trang når jeg gjorde som oppskriften sa, så den strikka jeg to ganger.
Til slutt blei nå genseren ferdig og sendt til Sandefjord. Jeg må si at det å strikke på bestilling for andre er stressende, og denne genseren har fått meg til å innse hvorfor jeg ikke gjør dette oftere...

Samboeren blei en hyppig brukt modell. Det var riktignok ikke alltid like enkelt å få han til å prøve den på, for han påsto at den krevde minst 40 minus før den kunne brukes;o)