What does the fox say?

Ylvisbrødrene har kommet med sangen om hva reven kanskje sier. Jentungen har virkelig sansen for sangen. Da jeg så en lue inspirert av sangen blei jeg også inspirert. Dermed var det bare å kjøpe garn og sette seg med ruteboka. Reven som endte opp på lua er litt forskjellig fra mønsteret jeg laget, for jeg blingsa litt i starten av reven. Dermed miksa og triksa jeg litt oppe ved ørene.

Lua er strikka e Sterk, og alt mønster er sydd på med maskesting. Jeg begynte på lua fredag ettermiddag og var ferdig lørdag morgen i ti-tida.

En uke seinere kommer reven jeg hadde tegnet diagram på. En dags arbeid.

418 g livreddende restegarnstrikking

Jeg fikk forespørsel om å bruke litt strikketid og restegarn for å strikke baby luer, tepper og sokker av en god venn av meg. Hun er sykepleier, og noen kollegaer av henne skal om kort tid til Zanzibar og jobbe på en nyfødtavdeling. 

Jeg har ikke vært så flink til å strikke til samme formål tidligere, men denne gangen fant jeg frem passende restegarn og begynte å strikke. Jeg oppdaga imidlertid at jeg har betydelig mer alpakka-rester enn tynn ull... Uansett fikk jeg produsert litt, og dermed veit jeg at resteulla mi kommer til nytte.

Selv om det er kjekt å solidaritetsstrikke, skal det bli kjekt å strikke litt andre ting fremover;)

Knestrømper på en evighet.

Jentungen ønsket seg like knestrømper som jeg strikka til julegave. Siden jeg alt hadde strikka to par, tenkte jeg det ville gå kjapt. Der tok jeg litt feil, gitt. Disse strømpene har blitt utsatt for diverse andre prosjekt, og det har tatt nær en måned å få de ferdig. På fredag så det ut til at jeg hadde for lite garn, så da fikk jeg farten opp på strikkinga. Heldigvis rakk det akkurat med det garnet jeg hadde. 

Strømpene er strikka samtidig på en 100 cm rundpinne nr 2,5. Drops har litt merkelige oppskrifter til tider, og det har vist seg her også. Jeg måtte strikke sokkene hver for seg ved to tilfeller. Jeg oppdaga i alle fall at det er umulig å omfordele masker når begge sokkene er på samme pinne;)

Dette er garnet som er igjen etter strømpene er ferdig:

Har endelig fått taket på å maske sammen.

Å maske sammen et arbeide har lenge vært preget av prøving og feiling. Nå har jeg endelig fått taket på det og er godt fornøyd med det. Se hvor lite synlig avslutningen blir!

Hals laget litt sånn hals over hodet..

Jeg fikk en ukes varsel om at en av de unge i familien ønsket seg en stor hals til bursdagen sin. Dermed heiv jeg meg rundt og fant ut hvordan jeg ville lage halsen. Jeg hadde 150 g sort Mirasol, så da brukte jeg det. Jeg har brukt en enkel teknikk der jeg i en omgang har ett, to, tre, to og ett kast mellom masker og i neste omgang slippes kastene ned. Resultatet blir litt røft. Jeg ser at det kanskje ville vært bedre med dette mønsteret i en lysere farge.

Cityscape, eller i alle fall noe som likner...

I uke 33 skulle jeg begynne på jobb igjen etter en lang og deilig sommerferie. Vi skulle starte opp med tre planleggingsdager, og den første skulle være en full arbeidsdag med forelesninger. For at jeg skulle klare å holde konsentrasjonen en hel dag med snakk, bestemte jeg meg for å gjøre i stand et strikketøy som enkelt kunne strikkes på uten at det krevde for mye konsentrasjon.

Tidligere hadde jeg sett en jakke som heter cityscape, og den syntes jeg var tøff. Det er et betalingsmønster strikket nedenfra og opp. Jeg ønsket å strikke ovenfra og ned, så da laga jeg min egen lille vri på jakka og tegna mitt eget diagram på byen. Maskeantallet og utlegg tok jeg utgangspunkt i sinnasaujakka til. Før planleggingsdagen mandag så prosjektet slik ut:

Etter tre dager med planleggingsdager hadde den forandret seg til dette:

Og på fredag denne uka sydde jeg fremme, klippet opp og sydde på knappestolper. Byen kunne jo ikke være helt øde, så jeg fant en liten, gul rest i Dale alpakka som jeg brukte til å sy litt liv inn i byen. En måne måtte også være med. Resultatet ser dere her:

Ser det er på tide å dra til frisøren, ja! ;)

Jakka er strikka i Mirasol fra Du store alpakka. Et garn som gir en liten del av kjøpesummen til en barneskole i Nepal. Det gikk med 400g garn til jakka. Knappene er sorte perlemorsknapper fra Drops.

Sitteunderlag med selbumønster

Jeg hadde litt få strikkeprosjekter tidlig i vår og kom på at jeg kunne strikke noen sitteunderlag. Jeg har lenge gått med ideen om et sitteunderlag med selbumønster og har tidligere prøvd dette med dobbelstrikking. Det prosjektet blei rekt opp igjen.... Så nå tenkte jeg at jeg kunne prøve meg igjen, denne gangen ved å strikke rundt i et tynnere garn. Valget falt på PT2 fra Rauma, og jeg satte i gang. For å få et passelig stort underlag trengte jeg masker tilsvarende en stor genser, og mønsteret jeg hadde valgt meg var ikke spesielt enkelt å memorere. Jeg kan vel trygt si at jeg angra på å ha satt i gang et så pass krevende arbeid som likevel bare skulle hives inn i maskina for å toves, og da det dukka opp andre, mer spennende prosjekter som krevde lik pinnetykkelse blei pinnespissene lett skrudd av og stoppere satt på plass.
Etter vi kom tilbake fra sommerferie bestemte jeg meg for å få underlaget ferdig. Mens jeg holdt på tenkte jeg at dette må være det minst lure jeg har kommet på ever, men jeg håpte på at resultatet ville bli bra. I går kunne jeg endelig strikke sammen underlaget på toppen og sy i bunnen før det fikk seg en omgang i maskina. Jeg valgte å ikke tove det sammen med noe annet tøy. Underlaget blei lett tova, men det gjør også at det ikke er så stivt og fint kan legges sammen i sekken.