Sitteunderlag med selbumønster

Jeg hadde litt få strikkeprosjekter tidlig i vår og kom på at jeg kunne strikke noen sitteunderlag. Jeg har lenge gått med ideen om et sitteunderlag med selbumønster og har tidligere prøvd dette med dobbelstrikking. Det prosjektet blei rekt opp igjen.... Så nå tenkte jeg at jeg kunne prøve meg igjen, denne gangen ved å strikke rundt i et tynnere garn. Valget falt på PT2 fra Rauma, og jeg satte i gang. For å få et passelig stort underlag trengte jeg masker tilsvarende en stor genser, og mønsteret jeg hadde valgt meg var ikke spesielt enkelt å memorere. Jeg kan vel trygt si at jeg angra på å ha satt i gang et så pass krevende arbeid som likevel bare skulle hives inn i maskina for å toves, og da det dukka opp andre, mer spennende prosjekter som krevde lik pinnetykkelse blei pinnespissene lett skrudd av og stoppere satt på plass.
Etter vi kom tilbake fra sommerferie bestemte jeg meg for å få underlaget ferdig. Mens jeg holdt på tenkte jeg at dette må være det minst lure jeg har kommet på ever, men jeg håpte på at resultatet ville bli bra. I går kunne jeg endelig strikke sammen underlaget på toppen og sy i bunnen før det fikk seg en omgang i maskina. Jeg valgte å ikke tove det sammen med noe annet tøy. Underlaget blei lett tova, men det gjør også at det ikke er så stivt og fint kan legges sammen i sekken.