Sist jul fikk jeg en bok med strikkeoppskrifter av samboeren min, og siden da har jeg hatt lyst til å strikke en "kosekjole" etter oppskrift fra Du store alpakka. Garnet som skulle brukes koster en del, så jeg har tenkt lenge og vel før jeg bestemte meg, men etter at jeg begynte å jobbe litt i "To damer" i Florvåg ble fristelsen for stor. Faerytale lå rett ved kassen, så jeg fikk god anledning til å tenke over hvilken farge som kunne passe til meg. Nå har jeg blitt ferdig med kjolen og er fornøyd med resultatet. Oppskriften er justert litt i halsen ved at jeg har strikket med færre masker for ikke å få en så alt for løs hals.
Du store alpakka har et eventyr på alle bandolærene til garnnøstene sine. Her er eventyrene til dette prosjektets garn;o)
Eventyret om Tynn alpakka:
Det var en gang for ikke så lenge siden høyt oppe i de peruanske Andesfjellene. Solen var på vei opp og alpakkaen Rolf strakk halsen mot de varmende strålene. Han visste at dette var en spesiell dag. Endelig hadde det blitt varmt nok til at han og flokken kunne klare seg uten den tykke, varme pelsen: De skulle klippes. Det var mange fra landsbyen som hadde møtt opp for å se, han følte seg som en stjerne. Hans pels skulle spinnes til vakkert tynt alpakkagarn og farges i de klare fargene til regnbuen. Modig gikk han frem til klipperen. Rolf visste han var flott og viste seg stolt frem. Men det tok ikke mange minuttene før stoltheten stort sett lå i en hårete haug ved siden av ham. Han følte seg liten og rar, og ble med ett veldig flau da han fikk et glimt av seg selv i vanntrauet uten all pelsen. Kaldt var det også, men så snudde han seg og så gleden i ansiktene til de rundt seg. Ingen av dem så ut til å bry seg med hvordan han så ut. En dag skulle namlig noen holde hans myke pels i hendene og glede seg til å strikke en jakke, eller kanskje et babyteppe eller skjerf. Rolf løftet hodet igjen og vandret ut i en ny dag.
Eventyret om Faerytale:
Smilla hadde alltid villet fly. Hun ville sveve høyt over slettene, som en Condor, og kjenne vinden leke i pelsen. De andre alpakkaene lo av henne. Alpakkaer kan ikke fly sa de, det skjer bare i eventyrene. Men Smilla fortsatte å drømme, tenk om hun en dag kunne lette opp fra innhegningen og fly avsted. Så en dag var det tid for klipping, og alle dyrene ble nøye vurdert før den vakre pelsen ble klippet av. Da de kom til Smilla fikk de stjerner i øynene. Pelsen hennes var fjærlett, som om den hvert øyeblikk skulle fly avsted på egenhånd. Den pelsen må vi lage noe spesielt av sa de, et eventyrlett garn som gir dem som bruker det følelsen av å ha vinger. Smilla gledet seg: Så skulle hun faktisk ut og fly, som florlette sjal rundt bare skuldre.
