Kvikklunsj sitteunderlag

Jentungen trodde ho hadde mista det tova sitteunderlaget sitt før helga, og det var litt krise for hennes del. Med tanke på at det kunne være greit å ha noen ekstra sitteunderlag stakk jeg innom garnbutikken på mandag og kjøpte med meg litt garn til toving. Kvikklunsj er jo tursjokolade nr 1, så da synes jeg det er litt tøft med Kvikklunsj sitteunderlag.
Jeg sleit litt med å finne riktige farger i rett tykkelse. Enkelte farger var litt utsolgt i butikken akkurat på mandag, så jeg endte opp med å strikke i Easy fra Sandnes. Ikke helt ideelt, siden det tover rimelig heftig...

Her er underlaget før en omgang i maskina.

Og etter vask var underlaget rimelig mye mindre.
Forhåpentlig vis er det plass til ei lita rumpe på sitteunderlaget. Tykt blei det i alle fall. Reine puta..;)

Skal jeg prøve meg en annen gang tror jeg nok jeg vil gå for et garn som er spunnet så tovinga blir litt mer kontrollert.

Russeladder i Sterk

Jeg har noen russeladder i Falk, men de begynner å bli så hullete og slitt at de er modne for kasting. Etter jeg begynte å strikke med Sterk fra DSA har jeg hatt lyst til å strikke russeladder i garnet, så når jeg nå skulle strikke meg et nytt par var valget av garn enkelt.

Det gikk litt over 50 g av den lyse grå og 50 g mørk grå til dette paret med damesokker.

Islender med raglanfelling

Normalt strikker jeg ikke på bestilling, men da ei god skolevenninne spurte om jeg hadde mulighet til å strikke islender for henne som ho kunne gi til kjæresten klarte jeg ikke stå imot. Så dermed blei det innkjøp av garn og islenderen blei med til Fresvik til påske.
Bestillingen var på en genser i str L. Til vanlig har jeg grei strikkefasthet i forhold til Sandnes sine oppskrifter, men denne gangen så det ut til å være et unntak. Genseren kom ut i en str medium-ish, og jeg frykta at jeg måtte strikke hele genseren på nytt. Etter mye fram og tilbake blei det til at jeg forlenga genseren litt og strikka ermene litt videre enn det sto i oppskriften. Jeg gikk tom for garn og måtte kjøpe på nytt. Selvsagt var butikken utsolgt for innfargingen, så det blei til å veksle litt på de ulike innfargingene noen omganger.
Halsen blei også trang når jeg gjorde som oppskriften sa, så den strikka jeg to ganger.
Til slutt blei nå genseren ferdig og sendt til Sandefjord. Jeg må si at det å strikke på bestilling for andre er stressende, og denne genseren har fått meg til å innse hvorfor jeg ikke gjør dette oftere...

Samboeren blei en hyppig brukt modell. Det var riktignok ikke alltid like enkelt å få han til å prøve den på, for han påsto at den krevde minst 40 minus før den kunne brukes;o)

Restejakke med traktormotiv

Etter å ha strikka "Fly with me" satt jeg igjen med en god del restegarn i alpakka. Det måtte jo brukes til noe...
I påska strikka naboen ei lue med traktormønster på, og den falt jeg litt for. Nå flyter det ikke over av små gutter i familien vår, men kusina mi har heldigvis en skikkelig herlig sjarmør som må få litt strikkatøy fra "tante" Heidi. Fargene jeg satt igjen med passa ypperlig til gutt, så da våkna ideen om en jakke med traktormotiv og striper.
Diagrammet til traktoren fant jeg på denne bloggen. Og den bloggen fant jeg gjennom bloggen til naboen.
Mønsteret på selve jakka tok jeg fra tema 28 fra Sandnesgarn, Sandnes basic. Med litt regning fikk jeg plassert traktorene rimelig greit på jakka. Jeg har strikka vrangborden frem og tilbake, men etter det la jeg opp 11 klippemasker og strikka resten av jakka rundt.
Jeg er godt fornøyd med resultatet. Nå er det bare å håpe på at jakka passer til skjønningen.

Knappene jeg har brukt er noen jeg fant etter at det hadde blitt rydda på loftet på hytta. Gjenbruk med andre ord.

Mariustunika

Det er en stund siden denne tunikaen blei strikka som gave til min kjære svigerinne på oppdrag fra storebror. Etter hva jeg har hørt gjorde gaven stor lykke og har blitt mye brukt, så da er jeg godt fornøyd. Tunikaen er strikka etter Sandnes sin oppskrift i minialpakka, men jeg har valgt Sandnes alpakka for å justere litt på størrelsen.

Mariuspannebånd

Jeg strikka et mariuspannebånd i restegarn etter en mariustunika. Dette syntes jeg blei for bredt og tenkte minialpakka ville gi et smalere pannebånd. Jentungen fikk velge farger, og det resulterte i den mest feminine kombinasjonen av farger jeg har sett. Pannebåndet blei riktignok ikke noe særlig smalere, men jentungen er veldig fornøyd med fargene. Jeg satser på at dette blir brukt, og regner med at det blir strikka noen flere. Det er jo rester igjen...;o)

Siden dette blei litt bredt etter min mening valgte jeg å lage brettekant på neste pannebånd.

Samme farge og garn. Bare lysforholda som er litt labre.

Etter å ha strikka to pannebånd ser jeg at det blir for lite av lys lyng som jeg har i ytterkantene av pannebåndet. På det tredje pannebåndet blir det litt restegarn fra strikking av "Fly with me". Oppfølging kommer siden...

Og her er oppdateringa på pannebåndsfronten. Fargegjengivelsen er helt feil. Den ytre kanten er lys lilla.

Vossgenser fra Koko design

Jeg fikk tilbud om å strikke en genser fra Koko design som skulle henge til utstilling hos To damer en stund før jeg fikk den til eget bruk. Det takka jeg selvfølgelig ja til :)
Genseren er rundfelt og strikket i Koko sitt eget babyalpakkagarn. Det likner egentlig litt på Dale alpakkaen, men jeg våger å tro at det ikke er samme garnet med annen banderole.
Siden genseren skulle stilles ut i butikken, syntes jeg det var litt viktig å strikke etter mønsteret og ikke gjøre noen krumspring. Det viste seg å være litt feil i mønsteret, så rosene i rundfellinga gikk ikke opp på maskeantallet. Det manglet 16 masker for å få det til å gå opp.
To damer har tatt kontakt med Koko design, og de kunne etter en stund bekrefte at det var feil på oppskriften. Nå er den retta opp i, og som kompensasjon for feilen skulle de som hadde strikket etter feil oppskrift (det var faktisk tre ulike gensere) få en alpakkalue med pelsdusk. Blir jo spennende å se hvordan den er...

Garn og mønsterpakke.

Ikke alltid like lett å ta bilde av seg selv, nei;)

Får ta et bilde med genseren på gulvet også, da.

Et nærbilde av den halve rosa. Eller er det en vaffel?...

Genseren var kjapp å strikke. Gikk på ei god uke å få den ferdig. Mye bra bilstrikk på vei til hytta i vinterferien. Hjem var det værre med strikkinga, for da hadde jeg begynt på rundfelling og tankevirksomhet...

En god, myk og varm genser er det i alle fall. Gleder meg til jeg kan ta den hjem fra butikken.

Fly with me, eller Drømmekåpa fra Jorids mønsterbutikk.

Jorid Linvik lager utrolig mange fine mønster. For sånn ca ett år siden blogga ho om en restejakke ho hadde laga, og den var bare så utrolig fin. Heldigvis for meg la ho seinere mønsteret ut for salg, og jeg har hatt lyst på den lenge! I år fikk jeg tilbud om garnet til jakka i bursdagsgave fra mamma og pappa. Mønsteret var allerede kjøpt inn.
Originalt er jakka strikka i finull fra Rauma, men jeg har valgt å strikke den i Tynn alpakka fra DSA. Jeg ser at alpakkaen ikke bygger fullt så mye i høyden som finull, så jakka blei litt kortere enn på oppskriften, men det gjør ikke noe. Ermene skulle egentlig strikkes på pinne 2,5. Det gikk ikke, så mine ermer er strikket på pinne 3.

En sped begynnelse. Utrolig kjekt mønster å strikke etter. Knapt nok en omgang som er lik den andre.

Jakka har ett feminint og ett maskulint erme. Dette strikka jeg på kvinnedagen, men den måtte seinere rekkes opp siden 2,5 ga et vel kort erme.

Elgen vandrer på ryggen min. Tidlig i raglanfellinga her.

Baksiden på jakka før montering.

Ferdig montert og tatt i bruk:) Sånn er forsiden.

Og dette er baksiden.

Fotografen er nok en gang jentungen.
Jakka trengte en omgang i maskina og litt strekking for å få rett størrelse, men jeg må si jeg er godt fornøyd med resultatet.