Når ullundertøyet får hull...

Jeg synes det er vanskelig å lappe ullundertøy fint sammen, så derfor vil jeg helst ha en lapp over sømmen. Det er jo mulig å bruke strykemerker, noe jeg også har brukt, men jentungen var ikke veldig begeistra for motivet fordi noen hadde sagt det var barnslig.
Nå koster strykemerker over 30 kr stykket, og siden variasjonen på motivene ikke er det helt store, bestemte jeg meg for å lage mine egne lapper. Jeg prøvde jo å tove Still lighten min til det formålet. DET gikk ikke spesielt bra... I stedet har jeg strikket en rillestrikket lapp av et helt nøste Tove fra Sandnesgarn på pinne 3,5 og tova den i maskinen. Lappen fikk seg en omgang i et putevar sammen med en helt vanlig 40-vask.
Etterpå har jeg klippet ut hjerter som jeg har sydd over stoppingen med knapphullsting. Jeg har brukt en silketråd til å sy den fast med fordi denne er litt tykkere enn en vanlig sytråd. (Det er egentlig noe garn jeg kjøpte i et anfall av stitching, noe som har blitt liggende på vent en god stund.)
Jentungen er godt fornøyd, og jeg må vel si at det er jeg også. Billig blei det i tillegg. Ett nøste til 29 kr rekker til mange lapper!

Tova Still light

Jeg har strikka to still light i Drops baby alpaca silk, og for å si det sånn så har ikke de holdt seg veldig godt etter bruk. Den siste jeg strikka begynte å nuppe før jeg var ferdig med å strikke den. Den første jeg strikka gikk i stykker nede i vrangborden, og jeg tenkte det var mulig å reparere den siden plagget er strikket top down. Da jeg forsøkte å redde tunikaen var tråen så flossa på innsiden at det var umulig, og i irritasjon røyk "heila driten" i søpla.
Selv om de ikke har sett så fine ut har jeg brukt dem flittig, men da jeg i høst strikket meg en ny i Tynn alpakka fra Du store alpakka har den siste blitt liggende i skapet. Den seig såpass etter noen gangers bruk at jeg konstant gikk med ene skulderen bar, og da den så ut som den er ti år og ikke knapt ett er det lite fristende å bruke den.
I går fant jeg ut at jeg ville prøve å tove Still lighten min og muligens kunne bruke den til lapper. Som tenkt så gjort, og inn i maskina på 40 grader helt aleine med Milo vaskemiddel.
Dette er det som kom ut

Det er riktignok en stor fyrstikkeske, men når dette er utgangspunktet:

så sier det litt om hvor ekstremt mye den tova.

Den er i tillegg helt dønn ubrukelig til noen lapper, for den loer noe helt infernalskt. Jeg brukte litt tid på å renske vaskemaskina for lo også, for å si det sånn. Blir nok søppel, men et artig eksperiment var det lell...

Vanter i ullent Tulliball-ull med vonbråten farge

På et strikketreff jeg var på i vår kjøpte jeg meg to hesper Tulliballull med tanke på sjalproduksjon. Det ene hespet har blitt et sjal (som ikke er blokka eller blogga. HYSJ!), men det andre hespet har blitt liggende. Nå har jeg en voldsomt hissig sjaltørke for tida, så derfor tenkte jeg at garnet sikkert kunne brukes til noe annet. Valget falt på noen vanter fra Tema 12 til Sandnesgarn. Når jeg veier dem på min lite nøyaktige vekt viser den at de veier i overkant av 50 gram. Dermed har jeg rikelig igjen av garnet til andre prosjekter.

Tulliball er garn som er håndfarget av noen damer, og produksjonen må vel sies å være i småskala. Fargene får litt spesielle navn, og denne som er litt lilla/burgunder-isj har fått navnet Vonbråten. Falt for navnet da jeg kjøpte hespet...

Elendige lysforhold, så fargen vises ikke riktig igjen på noen av bildene, men det øverste er vel det som er nærmest virkelig farge. Vantene blei litt store for mine knøttsmå puselanker. Ja, ja! ;)

Mønsterlek med Kauni

Jeg synes det er moro å prøve å lage egne design og leke litt med mønster. Denne gangen har jeg gjort det med Kauni kunstgarn og ensfarga garn i sammen. Som du ser er det regnbuekauni som er mønsterfargen her, og jeg er godt fornøyd med resultatet. Det har gått i underkant av 150 g av regnbuekauni og litt over 150g av den ensfarga Kaunien til begge prosjektene.

For å finne ut av maskeantallet har jeg kikka litt på andre mønster, og så har jeg valgt et antall som vil gå sånn rimelig bra opp med mønsteret jeg vil ha på plagget.

Tunikaen ble ferdig strikket i går, og etter en omgang med trådfesting og en tur i vaskemaskina rett etterpå var jentungen helt klar på at den skulle hun ha på seg på skolen i dag. Det tror jeg er første gang, så det må jo være et lite kvalitetsstempel.

 Av en eller annen grunn var blitsen slått av. Her er fargene på tunikaen litt tydeligere...

En liten vest med mye trafikk. Synes den er tøff, jeg.